Slutten på ein epoke..

For ca 5 mnd sia skreiv eg her på bloggen min om fordelene med å jobbe på Hillesvåg Ullvarefabrikk. Fordelene er der ennå, men det er ikkje eg. I forrige veke fekk eg beskjed om at dei skulle gjøre drastiske kutt på arbeidstidene mine, på grunn av finans-krisa så pågår. Nå traff det oss og, og eg var den første det gjekk ut over.

I dag fekk eg attesten min i posten. Der sto det at eg har jobba der i over 4 år! Eg syns det er lenge, med tanke på at eg bare er 18 år. Føles som om dette er slutten på ein epoke! Er nok ein del eg ikkje kommer til å savne med den plassen, men trur nok det er masse eg kommer til å savne!

Dei tre damene i blå treningsdresser oppe på ull og garn, Anne-Lise, Mona og Else som alltid har nåkke kjekt å sei! Lunsjen på røykerommet på loftet. Det faktum at viss du var godtesjuk kan du ver sikker på å finne nåkke ein eller anna plass på huset. Telefonsamtalene med damer som spør ka eg heiter og er så nøgd med hjelpa dei har fått! Gamle Gunnar i midten av 70-åra som fremdeles springer i trappene. Seine kvelder på loftet sammen med Tonje, der me planlegger den fantastiske skrekkfilmen me skulle lage på fabrikken. At mamma har med seg lunsj til meg når eg kommer. At fruktmannen kommer annakvar fredag med det beste du kan finne av frukt! Vinlotteriet kvar fredag, som eg aldri vinner i, men kjekt er det likevel! Berit som tar med seg gamle hobbyting og perler til smykker o.l. til meg! Lørdagen det var stille i butikken og eg lærte Anette å lage hampsmykker. Dei fire vekene i sommar eg jobba fullt, og spesielt den veka eg jobba aleine med Mona. Alle varmlunsjene me hadde den vekå. Den gangen eg fant ut eg sku begynne å spå i hender, og fant ut eg skulle få et hav av unger (mulig eg leste feil då). Alle ideéne eg får når eg er i butikken (føler meg alltid så kreativ når eg er der!). Følelsen eg får når eg veit meir enn dei som har vert der kjempelenge. Terje som juksa til loddet mitt i vinlotteriet på bursdagen min, sånn at eg vant! Marie som ikkje ser 60 ut i det heile tatt! Alle knirkelydene når nåkken går. Når eg og Anette satt ute på trappa og såg på solformørkelsen heile dagen, i steden for å sitte på kontoret. Den gangen Øyvind busta meg i å sitte på facebook, fordi han satt på facebook sjøl! Å gå i den skumle mørke kjellaren på jakt etter lommelykt når strømmen gjekk. Kontor-utstyrs-skapet som har skaffa meg dei mest perfekte pennene nåkken sinne! Å jobbe med mamma, sjøl om det kan være det mest frustrerende i verden til tider. Koselige gamle damer! Det faktum at eg kjenner nesten alle som er innom etterkvert. Fotoshootsene med Torill. Å finne blindpunktene til overvåkningskamera så eg veit kor eg kan gjømme meg! Alle dei gode minnene!

Det har vert 4 lange år. Men dei virker ganske korte på avstand.
Eg kommer til å savne det.

I dag / i mårå sender eg inn cv og søknad til det som forhåpentligvis blir min neste jobb. Spennende.

Dette var nok mykje dødprat for deg, men tenkte eg ville få det ut.